Da er siste dagen på jobb før avreise. Et foreløpig regnskap er gjort, for min til tider imponerende tålmodige regskapsfører. De siste dagene har gått med på å regne om på islandsk, bosnisk og cubansk valuta fra de siste turene, samt flittig bruk av google translator for å forstå hva i all verden jeg har brukt pengene på. Jeg skjønner godt at hun trenger et foreløpig utkast før neste valuta står for tur. Fokuset er fullstendig fraværende når det gjelder malingen, så det lille portrettet av den bekymrede afroamerikaneren fra min siste tur til New York får vente til jeg kommer tilbake. Ja, for maling er personlig, og jeg lar meg påvirke, og gjenspeiler dette i motivene mine om jeg vil det eller ikke. Nå skal bekymringene bli igjen hjemme, og jeg er klar for neste reise, om enn litt kortere denne gangen. Litt rekreasjon skal det også være plass til denne gangen.
I den siste tiden har jeg også gjort noen endringer. Jeg har valgt å gå ut av Galleri Ramfjord, og takker Elisabeth Ramfjord for tilliten til meg og min kunst. Det har vært en lærerik og spennende erfaring over mange år. Iogmed at jeg befinner meg i et såpass omfattende prosjekt som, En Passant, så ser jeg at det blir vanskelig å følge opp så godt som jeg gjerne skulle, og ønsker å fristille plassen min til unge talenter der ute som fortjener få den samme muligheten som jeg fikk i min tid.
Reisehatten og kameraet er nå pakket og jeg er klar for nye krumspring. Jeg satser denne gangen på å komme tilbake med spanske impulser og jeg gleder meg noe voldsomt til veien videre.
M
