20.07.2014. Vi ble innkvartert på et lite OL-hotell i fjellene. Hotellet hadde ikke blitt brukt siden de olympiske lekene i -86, så det var litt «Shining» over det hele da jeg kom hit. Selv om standarden var lavere enn det som er snittet i resten av Europa, tenkte jeg at dette kunne jeg bli vant til, så lenge maten er god og det er stille om natten. Vi installerte oss dagen etter den offisielle åpningen i storstua med staffeliene våre. Det var for meg fullstendig uvant å male sammen med andre, men hadde satt meg fore å ta det som en utfordring, og som en mulighet til å lære fra kolleger. Lite visste jeg at det allerede var treningsleir for et nasjonalt fotballlag, så de første dagenes maling ble en absolutt ilddåp for en som skyr andre under arbeidsprosessen. Ikke bare måtte jeg ta de første nølene skrittene i prosessen foran kolleger, men til tider også forholde meg til at et halvt fotballlag ble sittende å se på mens jeg arbeidet. Tror nå at jeg er kurert for det meste… De første dagene var svært så intense. Det ble mye fokus på å komme i gang, og gjøre mest mulig innefor den tidsrammen vi har. Det ble både opp med fuglene, og i seng «etter barne-tv». Tredje dagen vurderte jeg sterkt å ta en dusj på morgenen, for eimen av terpentin var blitt påtagende, men bestemte meg for å gå til bassenget i nabohotellet senere på dagen. Derfor var gleden desto større da kamerateamet dukket opp og begynte å filme oss… Plutselig visket noen meg i øret at Bosnias kulturminister stod ved siden av meg. En advarsel litt tidligere kunne kanskje ha vært på sin plass… Kulturministeren viste seg å være svært så hyggelig, og etter en malingdryppende håndhilsen, ble vi sittende å snakke sammen. Kamerateamet ga seg ikke, så jeg satser på at dette kun sendes i Bosnia 😉
TIL TØRK…
Nå er det innspurt i Jahorina. Jeg har laget en hovedskisse, men trenger en tørr flate for å kunne lage neste lag, og jobbe med dybden i bilde. Jeg har forstått at metoden jeg bruker egner seg dårlig for arbeid i land med høyere luftfuktighet enn Norge. Heldigvis har jeg greie kolleger som hjelper til med å bære når vi må ta solen til hjelp.
