Da passer det jo ekstra bra at jeg sitter med søknader :O De siste ukene har jeg nemlig sittet temmelig nedgravd på kontoret med søknader av midler til hjerteprosjektet mitt SPEAK OUT og opprettholdelse av min bohemske luksuslivstil 😉 Dette er nok tiden de aller fleste norske kunstnere så og si går under jorden. Det er søknadstid av nasjonale og regionale midler for norsk kunst- og kulturbransje, og med en tilslagsprosent lik én promille er det latterlig mange om beinet. Jeg skal ikke en gang begynne å forklare hva sjansene for en kvinnelig, over gjennomsnittet samtidsengasjert og politisk interessert kunstner fra Telemark er til å motta stipend. Jeg ytret en gang til en mannlig kollega at det vel ikke var helt rettferdig at når over 60 prosent av norske kunstnere er kvinner, og at 60-70 prosent av utstillinger og innkjøp ved gallerier og museer er av menn(Nasjonalgalleriet står for 14% innkjøp av kvinner), så syntes jeg det var en lite balansert fordeling av midler og anerkjennelse. Reaksjonen fra min mannlige kollega var ordrett at det var lite kledelig å ta det opp. Jeg tror at dette var nøyaktig akkurat den samme kommentaren som de første kvinnene innen idrett fikk høre… Det sier jo litt om hvor langt vi har kommet. MEN jeg tar dagens betydning som et tegn på en fremtidig strålende respons, og understreker at vi har en laaaang vei igjen!!!!
Jeg jobber for tiden også med en visning i slutten av måneden. Verdikampanjen SPEAK OUT vil være en del av Toleranseprosjektet på Notodden i slutten av oktober. Toleranseprosjektet bygger på tematikk om toleranse og dialog. Dette er tenkt som en tredeling mellom kirke/religion-, kultur/kunst/mat og utdanning (barnehage til høgskole), der felles for alle tre «retningene» er temaer innen etikk, moral, åpenhet og tillit. Hele den bakenforliggende utstillingen og historien til kampanjen vises i form av lyd og bilde. Jeg intervjuet, filmet og fotograferte mennesker i de spente dagene som valget varte og i dagene etterpå. Jeg gikk sammen med demonstrantene til Trump Tower, og intervjuet de feirende Trumptilhengerne. Energien i menneskemengdene i løpet av valgdagene, opprøret etterpå, de menneskelige lenkene som holdt tilbake trafikken i New Yorks gater, flaggene på halv stang da resultatet var et faktum. Jeg visste bare at jeg måtte sette bitene sammen til å fortelle min historie. Så langt er det to videoteasere som er redigert og tilrettelagt av den fantastiske Jan Thomas Moen fra Gjetord som vises sammen med grafikk, så dette blir en helt spesiell opplevelse. En liten smakebit på utstillingen SPEAK OUT LIMITLESS i vår egen bakgård. Mer info følger.
Så har jeg vært så heldig å blitt spurt om å lese korrektur/komme med litt mer «kunstneriske» innspill for en av mine absolutte yndlings- krimforfattere, Sidsel Dalen. Et kjærkomment avbrekk i alle søknadene. Sidsel er kjent for å bygge historiene sine på en svært så reell norsk virkelighet av korrupsjon og maktmisbruk, og er nå straks klar med sin fjerde bok etter å ha mottatt strålende kritikker for sine tidligere utgivelser. Med en solid bakgrunn som PR-rådgiver i et større oljeselskap har hun mottatt både strålende kritikker, høye terningkast og en nominasjon til Rivertonprisen, OG er av en eller annen grunn bannlyst ved våpenmessen i USA for research til bøkene sine … Da snakker vi sterke jenter ;). At ví ikke har hørt mer om henne er helt ubegripelig. Jeg har iallefall igjen skjøvet mine ting tilside for å pløye meg gjennom side for side med hete scener på alle måter, og en historie du ikke ønsker at det skal slutte så riktig enda. Uhyre spennende lesning, så det er bare å glede seg. Her går det i alle fall i uante mengder kaffi og kokesjokolade så lenge boken varer, så kan høsten bare komme 🙂
Fortsatt god jentedag!!!
M
