-Du vet det øyeblikket du dukker inn i ditt eget univers i et hav av mennesker, og ingen mister deg. Den stille stemmen din er fortsatt en del av et stort protesterende og pulserende alt.
Et jeg ble et oss.
Jeg ble denne gangen overraskende raskt ferdig med et motiv som var langt utenfor komfortsonen i farger og uttrykk. Grafiker og sjef for Stavern Grafiske, Pål Gunnæs trakk et hørbart lettelsens sukk over at perfeksjonisten stolte på magefølelsen og stoppet i tide denne ene gangen 😉 Leverte så sporenstraks de aller første trykkene til en utrolig sjarmerende Britt ved Galleri Osebro. Gleder meg til å se de på vegger rundt om i Telemark. Apropos vegger! Jeg blir veldig glad om dere sender inn bilder av miljøet de henger i på mail. Ikke bare fordi bildet gjør noe med hvordan rommet ser ut, men også fordi rommet påvirker bildet. Så del gjerne her inne. Om litt vil jeg lage en egen vegg til det. Blir spennende å se hva som kommer opp der etterhvert 🙂
Samme kveld ble det også tid til et malekurs med en ikke helt forberedt elev som måtte låne sjefens maledress. Ja, det ér meg jeg refererer til som sjefen 😉 De som har vært på kurs hos meg før vet at det ikke er bare bare å male en appelsin og da må man være riktig kledd for anledningen…
Ha en strålende dag der ute!
M
2 kommentarer
Takk Mette 🤸♀️😁strålende kveld til deg!!
Og herlig, uttrykksfullt bilde. Lukka stemmer, stemmer med von(håp) og kanskje bønn, tenkanande stemmer, og stemmer kanskje med litt resignasjon. Historiene du deiler hjelp til å fabulere.
Takk for hyggelig tilbakemelding, Anita! Jeg blir ekstra glad om jeg kan inspirere til litt fabulering😉