Så opprant dagen hvor alt skulle være ferdigstilt. Innsatsen rundt tørkingen av arbeidet viste seg å være fånyttes, selv om alle midler ble tatt i bruk. Jeg ble stående å male til den absolutt siste mulige timen. Morsk i blikket og klar for kamp til det aller siste. Det gjorde direkte vondt å gi det fra seg uten de lagene jeg vanigvis tilføyer. Allikevel ble det riktig for denne anledningen. Responsen var god, og nå skal det sammen med de andre arbeidene fra symposiumet på tur rundt i Bosnia på diverse utstillinger. Mitt første intervju med en bosnisk tv-reporter, som tydeligvis ikke var helt komfortabel med å ta det på engelsk, er også unnagjort :D, og selvføgelig ble det hele behørig feiret!!!
Det har vært spennende å få være med på et slikt arrangement som så tydelig nyter stor respekt i Bosnia, og det gjør godt å se at kunst settes høyt i land, ikke fullt så preget av overflod som vårt eget.
HJEM…
Så er det siste dagen i Bosnia før avreise tilbake til Norge. Jeg har funnet en deilig liten hule av et hotel i Sarajevo, og unner meg en dag for kropp og sjel før hverdagen finner meg igjen. Hører på nyhetene at terroren nærmer seg Norge igjen… Uansett hvor mye faenskap som truer, så gleder jeg meg til å komme hjem igjen. Det er et fantastisk godt land å leve i, tross alt, og det kan nok være vanskelig for noen å måtte se.
