Det har vært en lang og varm sommer. Noe jeg, som de fleste andre som har nytt en oppvekst i Norge aldri vil tørre å klage på.. men det har budt på visse utfordringer på et atelier med ekstra store vinduer. Så i sommer har jeg i stedet tatt med meg penslene og hatt gleden av å tilnærme meg malingen igjen sammen med fantastiske venninner i den svenske skjærgården. Jeg var så heldig å få låne en svensk stuga i Söderlän. En opplevelse jeg ikke tror noen av oss kommer til å glemme. Full av ærefrykt vandret vi inn i en helt annet verden, redde for å ha kommet feil, for her visste vi hadde vi veldig lyst til å være. Så viste det seg å være riktig, og følelsen av å være skammelig privilegert var markant. (Jeg må innrømme at jeg fniste som en tenåring gjennom de første par dagene) Her fikk vi tid til å nyte dagene i en uforglemmelig kulisse, og det var ikke vanskelig å bli inspirert da vi fant fram malesakene. Til og med de som tvilte aller mest på egne evner glimret med de vakreste bilder og fant det vanskelig å legge penselen fra seg til slutt ;).
Hjertelig takk til Annette, for at du var så snill å slippe oss inn i din verden!!! Og til de aller aller fineste! Jeg har troen på dere, dette må vi gjøre igjen!
M