Kjære alle! Det har vært en brå vår. Vi har alle fått satt solidariteten vår på prøve de siste ukene. Jeg tror det jeg selv har synes vært vanskeligst er å ikke få klemt ekstra godt på de jeg er glad i. Spesielt nå som det er litt ekstra skummelt i verden, og mange engster seg både for liv og helse, om de får beholde jobben sin eller om de blir tvunget til å permittere andre. Andre igjen kjenner på en bunnløs ensomhet, og da kjennes det ekstra sårt å måtte holde avstand, og misnøyen over egen karantene får komme i annen rekke. Ja, vi blir jo litt sprø alle sammen, men det er verdt det hvis vi virkelig bryr oss om andre enn oss selv. Her regner det ingen bomber, vi hverken sulter eller tørster, og vi trenger ikke å flykte fra hjemmene våre. Vi er så trygge som vi kan bli om vi bare holder ut og husker at vi har mennesker rundt oss som bryr seg, og at alt dette vil gå over.
I vår har jeg selv måtte stenge og utsette ikke mindre enn tre separatutstillinger Det har vært tøft å miste arenaen for å få vist det man har jobbet med over lang tid, og dermed også inntjeningsmuligheten. Jeg kjenner at jeg har måttet gå noen runder med meg selv for å komme i gang igjen. Ja, så trenger jeg noen dager på å få satt det hele i perspektiv, men det er en del av jobben. Livet går videre, og jeg håper at dette om ikke annet utvider perspektivet mitt litt til.
Så skjer det også spennende ting. Jeg har for få dager siden inngått en intensjonsavtale med et større forlag om et kunst- og bokprosjekt rundt samtidsskildringen EN PASSANT. Skulle det nå også komme inn litt eksterne midler til både skriving og produksjon så går en stor drøm i oppfyllelse. Jeg krysser i alle fall fingrene 🙂 . Følg med videre!
Det nyeste digitaltrykket mitt til serien BULGARSK VÅR er nå også endelig klart. Trykkeriet mitt derimot venter fremdeles på riktig type papir i disse litt utfordrende Koronatider, så det er ikke på galleriene, men det vil være i handel ganske så snart. Bildet kan reserveres på mail eller innboks. Det dertilhørende diktet er skrevet av Blaga Dimitrova og oversatt av oversetter og lingvist Siri Camilla Torset. Her trosser billedkunstneren klart den noe mer melankolske poeten og gjør våryr og forventningsfull om tittelen fra I TÅKEN til UT AV TÅKEN, for når jeg ser inn i bildet så bare vet jeg at det vil komme fine ting fremover.
M
Jeg fjerner meg
fra ordene jeg sier,
de virker stadig
mer fremmede for meg.
Allerede før jeg sier høyt
selv den modneste tanke
slår fornektelsen rot i meg.
Jeg fjerner meg enda mer,
gjemmer meg
fra tankene, fra meg selv.
og jeg søker,
stadig mer i blinde
det ukjente ordet –
som kan bore seg
gjennom tåken,
og redde meg fra tankene.
